Sykkelbutikken

Sykkelbutikken i Storgaten 42 i Sandnes var et senter for alle produktområder i metalldivisjonen til Jonas Øglænd.

Sykkelbutikken ble åpnet i 1973 og hadde sin tidligere plass i bygget like ved, i sykkelfabrikken til Jonas Øglænd, som nå var fraflyttet og skulle omgjøres til et større varehus under navnet Huset Vårt.

Selve lokalet var på rundt 300kvm hvor hoveddelen var selve butikken med bakenforliggende større lokale som var verkstedet for Tempo mopeder og Motorsykler, DBS sykler m.m.

I mellom disse to lokalene lå et mindre lager for sykler som rommet ca 40 DBS sykler, samt lager for større komponenter til syklene, slik som skjermer, dekk, kjedekasser m.m

I Sykkelbutikken var det fra syv til åtte fast ansatte som var:

Sven Norheim som vi ser til venstre på bildet var butikksjef og hadde lang fartstid hos Jonas Øglænd.

Han begynte hos Jonas Øglænd i 1936 og var således et viktig tidsviten for tiden 1936 og frem til 1975 når jeg ble ansatt som ærensgutt.

Hans Soma ble ansatt hos Jonas Øglænd i 1943 og ble

flyttet til Sykkelbutikken i 1949 og ble der frem til Sykkelbutikken ble nedlagt.

Han var utrolig dyktig på historien til de ulike Tempoene og DBS syklene, han var og en viktig resurs for oss andre når vi sto fast.

Med hans rolige stemme og fremtoning, så var han en godt kjent person i Sandnes og mange av hans kunder var stamkunder.

Kåre Løyning er neste mann i Sykkelbutikken, han var ofte assisterende butikksjef og var et funn på logistikk i butikken og lageret.

Han sørget for at det var enkelt å finne frem til varer på en rask og trygg måte.

Mye av hans arbeid var bak delekataloger, brosjyrer og motordelebøker, året rundt. Sto du fast i noe, så var han ofte en god mann å gå til.

Så var det meg da, Jan Erik Holmen. Jeg begynte hos Jonas Øglænd 14 dager før jeg ble 16 år og kunne kjøre ærensgutt-mopeden, i 1975. Min plass var i selve butikken, men og rundt i hele Jonas Øglænd sitt fabrikkanlegg som ærensgutt. Sakt bygde jeg meg opp en solid kompetanse på DBS sykler samt Tempo mopeder og motorsykler. På min reise rundt i bedriften møtte jeg konstruktører og designere, lagerarbeidere og selgere, direktør og fabrikkarbeidere, en fantastisk tid.

Olav Hegelstad var vår reperatør på Tempoer og Sachs Dolmar motorsager. Hadde man en kunde som hadde et teknisk problem med sin Tempo, så var det bare å gå til Olav, så fikk du svar.

Han hadde en tidligere bakgrunn med større motorsykler, og ofte fortalte han om sin motorsykkel med sidevogn.

Han var en friluftsmann og heiene i Sirdal var som en magnet for han.

Ofte kunne vi to sitte ved hans lille bord i verkstedet og praten gikk om hva som helst, kanskje mye historie.

Hans Sjursen var vår sykkelreperatør og hadde som mange hos Jonas Øglænd, en lang fartstid i bedriften., han ble ansatt i 1937 og hadde stort sett vært på reperasjonen av sykler. Han var utrolig dyktig i å bøye to sykkeleker i mange ''krusseduller'', så fikk du oppgaven i å få de fra hverandre. Med hans lange fartstid på DBS sykler, så var han og en viktig resurs for oss andre.

Nils Lund hadde og sitt tilhold sted på verkstedet og hans spesialitet var hjul, rette hjul og fikse trøblete sykkelnav.

Var det mange kunder i butikken, så var han og en resurs der. Han hadde et fantastisk humør og var godt likt.

Det var han som tok meg med på den første runden i bedriften og han var på fornavn til de fleste.

Så var det ekstrahjelpen som var en nødvendighet for Sykkelbutikken, mange flotte studenter fikk sin tid her og i kjølvannet av disse var det mye morro.

Mange spørr omhvordan det så ut inne i butikken, her er det begrenset med bilder men noe har vi som kan gi et godt inntrykk.

Rett frem er disken hvor motor-moped og motorsykkelkunder ble ekspedert, disken til venstre var for sykkelkunder. Til tider og spesielt på fredagen og lørdagen var butikken fylt opp med kunder, til tross for at 5-6 ekspeditører som det het den gang, sprang for harde livet, så minket aldri køen.

Vi hadde rundt 50-60 sykler og 4-5 mopeder utstilt, i bakgrunnen kan vi skimte et mellomlager for ca 40 sykler. Hovedlageret hadde vi i nabobygget, et lager som hadde en kapasitet på ca 200 sykler og 15-20 mopeder.

Totalsalget pr år lå på rundt 1000 DBS sykler og 30-40 Tempo mopeder, som gjorde denne Sykkelbutikken til en av Norges største forhandlere den gang på 80 tallet.

Så kan vi jo godt ta et tilbakeblikk til 1975 og se eksempler på DBS sykler og Tempoer som ble solgt den gang.

Dette er forsiden av brosjyren den gang, skrifttypen fra 70 tallet henger fremdels med, således et aldri så lite minne fra hippikulturen på tidlig 70 tallet.

DBS Golden Flash ble betegnet som den lette serien og man begynte forsiktig å innføre den til markedet med å først øke antall gir fra tre til fem, og allerede når den var i salg, så jobbet man med å gi den en ny design i retning av racersykler.

DBS Kombi Indus har sine aner tilbake til 1968 og har dermed bak seg en suksesshistorie i form av design og treff i brukere i en og samme sykkelmodell.

I forhold til et produkts liv i et gitt marked, så er Kombi sykkelen kommet i sin siste fase, en fase som blir omtalt som ''sene brukere'', med andre ord er man i ferd med å melke markedet.

Her er hovedfargene for modellåret 1975, mange av disse fargene har sitt opphav fra Kings Road i London, hvor mye av kleskolleksjonene ble formet og dermed påvirket design av ulike produkt, også DBS.

DBS Lemus trehjulssykler har sine aner helt tilbake til 1920 årene og har vært en trofast venn for de alle minste. Disse ble solgt i enorme mengder og i sine beste år så langt i historien opp mot 50 000 eneheter. Den mest populære var modellen Tippo som hadde en lasteplan bakpå. I lasteplanet var det grus og trebiter, dukker og kosebamser, spann og spade, ikke rart at den ble en slik god venn.

Tempo mopeder dette året har en forside som sier litt mer, man bruker det som ble bekrevet som miljøbilder, det vil si at man plasserer Tempoen i et fortellende miljø, som at den er avbildet mellom to biler. Dette kommer av argumentasjonen at en Tempo tar 1/5 del av den plass som en bil tar, at Tempoen bidrar til lettfremkommelighet og det kan føre oss inn i bildet til høyre, at damer og kan ha sin Tempo, som igjen gir en åpning for et nytt marked,

Tempo Panter 370, en solid suksess var den.

Den hadde sin design fra tidligere Tempo motorsykler slik som Sprint 50 og Fighter 220/230.

Man kunne kjøpe ''trimmesett'' som var spesifisert som delesett for Sprint 50. I virkeligheten ble dette solgt som et trimmesett noe mange benyttet seg av.

Modellene man brukte var ofte skoleelever i 15-16 år alderen som syntes det var gøy å være med på.

Temp Handy var til tross for sin soliditet og bruk av pressrørramme, så ble den ikke den store suksessen. Den ble ofte betegnet som den ''lette Tempo'' og målgruppen var først den unke kvinne, men markedet var fo rlite så man utvidet markedet til å ta med den mannelig egruppen.

Motoren fikk mye skryt, var lite fuss med både motor og mopeden i sin helhet.

Het bilde av ''Tempo Panter'' for det Svenske markedet, men da under mekrenavnet DBS og e tmodellnummer, i dette tilfelle modell 2621.

Det Svenske markedet var et meget viktig marked og man brukte store resurser i å nå dette markedet.

Under er spesifikasjonen som flere kontakter meg og spør om.